"Man får væra som man e, når man ikke vart som man sku!"

Det skal vel sies ganske fort at man ikke er helt vel bevart når man nesten når klimaks av å finne ut at det følger med trenings-dvd i denne mnd. utgave av Nestle fullkornsblanding. Og ikke nok med det, kun 105 kcal per posjon. Også så lite fett! Jeg kunne holdt på i timesvis, det er det som er så fantastisk patetisk (og på grensen til skremmende). Her har jeg funnet frem til ett passende sitat som en god venn av meg går rundt å sier;"Man får være som man er, når man ikke vart som man sku!"Utrolig herlig. Tror det har nådd mine sitatfavoritter Topp 3. 

Hvordan er det med folket? Har dere noen favorittsitater som får dere til å le, så tidlig på morgenen? 

Nå er det Nestle Dvd Dance tid for min del, og frokost! Føler for å gi meg selv en liten  i bloggen, i og med at jeg nesten aldri spiser så tidlig. Klapp på skulderen og håper dere får en hyggelig morgen! 

8 søppleposer senere...

Jeg har så ufatterlig vondt i visdomstanna mi som er i ferd med å finne sin rette vei opp i kjeften min. Virker som den har stangert i tanna som har funnet plass rett ved, og at den ligger under der og ulmer. Det pulserer altså noe inni granskaugen, og denne smerten gjorde at jeg begynte å gå rundt. Ryddet, kastet, sorterte... Fy søren så masse dritt vi har hatt i leiligheten. Så nå, 8 søplesekker senere, har jeg satt meg ned igjen og funnet ut at smerten er borte, for en periode. JOY! 

Jeg får prøve å få i meg litt mat. Snakk om uflax. Om det ikke er lett å spise fra før, blir det jo ikke akkurat bedre med en tann som gnager... 

Jeg burde egentlig hatt tilsyn hele tiden. Med venner eller samboeren min er det skjeldent tanker rundt maten, når vi skal spise - men når jeg er alene blir det bare 100 ganger verre. Akkurat som sf-trollet overmanner tankene mine og får meg til å telle kcalorier igjen. Håpløst. Jeg skal vise trollet, jeg!

Jeg har forresten farget og klippet håret mitt. 

En stk. trigger...

I går gikk jeg på en vekt (bilde t.h) som skal måle metabolsk alder, fettprosent, vannprosent, muskelprosent  og da til syvende og sist finne ut av hva min metabolske alder er. 

Søte damen som leste av tallene for meg, fortalte at min metabolske alder var 14 år, og det var vist veldig bra.

Jeg består av 55,2 % vann, 38.5 kg muskler og ved å ligge muse stille forbrenner jeg 1269 kcal. Ikke værst, tenkte jeg og lot blikket gli over arket søte damen hadde

gitt meg. Der sto det, svart på hvitt; "Pers. Score; 5 - Normal - Har normal fettprosent og normal muskelmasse" og enda lenger bort 

var det en linje, hvor søte damen hadde satt et kryss. Krysset var på Healthy, ikke på 

Underfat. En stk. trigger vær så god! En liten serier til meg selv, som har nådd så langt på egenhånd, samtidig som det føltes litt som ett slag i trynet for anoreksi-trollet mitt, som henger over meg til stadighet. Mine herlige to venninner spurte meg etter testen om det var så lurt å hoppe på vekten, og der og da trodde jeg at jeg hadde taklet det helt fint. Det traff meg litt som et myggstigg. Ikke vondt før man begynner å klø... Og nå klør jeg...

Grunnlovsdagen...

17.Mai utartet seg egentlig veldig fint. Jeg åpnet sjappa klokken 0900 og jobbet til kl 1600. Da var det hjem til ei venninne å dusje, for så og hoppe i finstasen. Stian og jeg tok et glass vin på jobben. Det var sol, og det var så godt! Vi ble hentet av svigers og dro til dem for å grille. NAM! 

Jeg tenkte mye på broren min i går (som er innlagt i en annen by pga. rusmisbruk). Var rart å ikke ha han i nærheten. Alt var liksom på plass for å minne meg på alt og ingenting. Tivoli. Vi dro alltid dit med penger vi hadde fått fra ulike slektninger til bursdagen vår. Barnetoget. Og Russetoget. Herregud, som vi slåss om russekortene. Men nå er det bare å håpe for hans del. Håpe at han forstår at livet uten rus, kan være et verdigere liv. Et liv som betyr noe. Kanskje han til og med forstår hvor viktig han er for oss utenfor. For mamma, meg og de to andre brødrene mine. Håper han forstår at han er en viktig del av purslespillet. 

Anoreksi-trollet viste seg seg svært lite i går. Det er befriende med slike dager. Da kan man bare leve, slik som "vanlige" folk. Misforstå meg rett, klart jeg er vanlig - det kan bare føles veldig motsatt av og til.

I dag har jeg sovet til kl 1330 og nå sitter jeg her. Burde komme meg i dusjen så jeg rekker å spise noe før jobb, men vet ikke om jeg orker å stresse med det. Jeg burde absolutt gjøre det. 

NO.1.

En blogg må alltid ha ett første innlegg, og her kommer mitt, uten at jeg skal legge så forferdelig mye vekt på akkurat det. 

Nå som du først har rotet deg bort på nettet og kommet inn hit, har du sikkert lagt merke til at du fikk valget om og ikke fortsette og kan hende undrer du på hvorfor. Under "om meg" forteller jeg om kampen mot anoreksi-trollet, og for noen vil kanskje innleggene som innholder akkurat det virke triggende, trist eller støtende. Jeg vil ikke være skyld i noen av disse følelsene og gir dere derfor valget...