Grunnlovsdagen...

17.Mai utartet seg egentlig veldig fint. Jeg åpnet sjappa klokken 0900 og jobbet til kl 1600. Da var det hjem til ei venninne å dusje, for så og hoppe i finstasen. Stian og jeg tok et glass vin på jobben. Det var sol, og det var så godt! Vi ble hentet av svigers og dro til dem for å grille. NAM! 

Jeg tenkte mye på broren min i går (som er innlagt i en annen by pga. rusmisbruk). Var rart å ikke ha han i nærheten. Alt var liksom på plass for å minne meg på alt og ingenting. Tivoli. Vi dro alltid dit med penger vi hadde fått fra ulike slektninger til bursdagen vår. Barnetoget. Og Russetoget. Herregud, som vi slåss om russekortene. Men nå er det bare å håpe for hans del. Håpe at han forstår at livet uten rus, kan være et verdigere liv. Et liv som betyr noe. Kanskje han til og med forstår hvor viktig han er for oss utenfor. For mamma, meg og de to andre brødrene mine. Håper han forstår at han er en viktig del av purslespillet. 

Anoreksi-trollet viste seg seg svært lite i går. Det er befriende med slike dager. Da kan man bare leve, slik som "vanlige" folk. Misforstå meg rett, klart jeg er vanlig - det kan bare føles veldig motsatt av og til.

I dag har jeg sovet til kl 1330 og nå sitter jeg her. Burde komme meg i dusjen så jeg rekker å spise noe før jobb, men vet ikke om jeg orker å stresse med det. Jeg burde absolutt gjøre det.